På’an igjen
Sidan eg synest strikking er kjekt, har eg lova å strikke bukse som matchar speidargensaren eg laga for litt sidan. Det er ikkje like kjekt når eg må strikke samme ting to gonger.
Eg starta på «brokja» med friskt mot, og guttungen prøvde fleire gonger, og eg tenkte det skulle bli ganske så passelig, og litt å vokse i. Når eg starta på føtene, strikka eg vidare utan å måle før begge føtene rakk omlag ned til knea. Då var det prøving, og det viser seg då at buksa vert alt for stor 😦
På biletet har eg rekt opp eine foten, og det vesle arbeidet er den nye buksa eg har starta på.
Jada, det er berre å brette opp armane og gyve laus!
Nei å nei Elin, eg kan kjenne mismotet ditt på kroppen her eg sitt 😦 Tøff dame du, ditta går bra 🙂 Ønsker deg iallefall ei riktig god helg so får du glede deg over garnpakken du snart skal fortolle 😉